Tror du på spøkelser? I Witchcraft, Oracles and Magic among the Azande (1937) argumenterte den britiske antropologen E.E. Evans-Pritchard for at tro på det overnaturlige ikke var overtro, men en form for forklaring. I Ghostly Matters: Haunting and the Sociological Imagination (1997) hevder den amerikanske sosiologen Avery F. Gordon at krefter fra fortiden og dens uklare manifestasjoner kontrollerer livene våre i dag på mer kompliserte måter enn vi liker å innrømme.
Et spøkelse, for å sitere Gordon, er “ikke bare en død person, men en måte noe vi har mistet gjør seg kjent eller synlig for oss, om enn på en flyktig eller knapt synlig måte.” Spøkelset "er bare et tegn – eller det empiriske beviset, om du vil – på at en hjemsøkelse finner sted.” Å se et spøkelse har en tendens til å avsløre hvordan “fortiden stiller kulturelle krav til oss som vi har vanskelig for å oppfylle.”
I foredraget “Ghost Theory” tar Ana Teixeira Pintos for seg historier om likrøvere, gotiske romaner og litteratur om det overnaturlige for å utforske det som “hjemsøker oss som spøkelser, og på denne måten krever oppreisning, rettferdighet eller i det minste et svar.” Denne utforskningen er et forsøk på å lytte til hva spøkelser har å fortelle oss om de komplekse sammenhengene mellom rase, kjønn, klasse, moderne medisin, skiftende oppfatninger av kroppen, blodets symbolikk, kolonimakt, eiendom, kapitalisme og seksualitet.
