En utendørs installasjon med nye verk av Andrea Bakketun laget til Dorothe Engelbretsdatters plass. Plassen ligger mellom Marken og Kong Oscars gate i Bergen og rett ved St. Jørgens hospital, der leprasmittede ble behandlet og isolert fra 1600-1900. Prosjektet er knyttet til stedets historie og dets nåværende rolle i byrommet, samt til forfatteren som plassen er oppkalt etter.
Dorothe Engelbretsdatter (1634-1716) var Norges første anerkjente, kvinnelige dikter, populær i sin samtid og særlig kjent for sin salmediktning. Hennes bøker er tunge av barokkens dramatiske kontraster og hennes tragiske livserfaringer. Hun var prestedatter og prestefrue i Bergen og mistet både sin mann og sju av sine ni barn i sykdom. Hun kjempet for å bli tatt på alvor i sin tid, blant annet ble hun beskyldt for at det ikke var hun som hadde skrevet tekstene. I dag er hennes forfatterskap lite kjent og stedet som er oppkalt etter henne bærer også preg av å ha blitt en glemt plass, et slitt byrom som få kjenner til.
Bakketun har gått inn i stedets historie og fysiske kvaliteter, og lar små detaljer og assosiasjoner danne nye sammenhenger. Hun har vært interessert i å undersøke om byrom som dette med sin historikk og sin bruk, kan danne en scenografi som oppretter kontakt med det som har vært og kaste nytt lys over det som er, lik kultsteder fungerer som passasjer til opprinnelse og etterliv.
På plassen er det en avstengt fontene som Bakketun aktiverer med en midlertidig, solcelledrevet fontene i en glasskube. Et tekstil med en fotokollasj er montert på ett av husene fra hospitalet, (nå Lepramuseet), som vender inn mot plassen. Her settes visuelle elementer fra byen sammen, blant annet en arkeologisk utgravning ved Domkirken og trær fra Assistentkirkegården som både er en av Bergens æreskirkegårder og en koleragravplass.
Naturkrefter og uforutsigbare hendelser i byrommet får sette sine spor i objektene som er laget av ulike materialer, blant annet såpe. Såpa er lett formbar, den påvirkes av temperatur og fuktighet, og vil i transparent form endres i forhold til lysforholdene på stedet. Inne i de fargerike såpeblokkene er det integrert symboler og objekter som relaterer til stedets bruk og historie, som et timeglass, et sprøytedepot, et askebeger, en hånd og en liten brostein funnet på stedet.
Offer var et gjennomgående tema for Engelbretsdatter. Funksjonen til et offer er å opprette eller vedlikeholde kontakt med det guddommelige. At noe ofres betyr at det overføres fra dagligliv til det helliges område, for å utrykke takknemlighet, be om syndsforlatelse eller å renses fra urenheter. Bakketun har i prosessen med prosjektet blitt opptatt av denne typen handlinger, og det å opphøye et sted gjennom ritualer og objekter. I materialvalget har dette også spilt inn. Såpe består av fett, aske og vann. Den brukes til bekjempelse av bakterier og epidemier. Etter et brennoffer, når bålet slukkes med vann, er såpe det som blir igjen. Et biprodukt av tilbedelsen.
Til installasjonen har Bakketun laget små tekst- og videoverk som man kan få tilgang til gjennom QR koder man kan lese av med telefonen eller se her på nettsiden.
