En venn beskrev en gang den kunstneriske prosessen som en kombinasjon mellom lange og korte varigheter – lasteskip og speedbåter. Førstnevnte er de tidkrevende, livslange prosjektene som skrider sakte men sikkert fram: kontinuerlige, i noen grad sammenhengende, og forpliktende. Sistnevnte er fantasiflukter, de raske forsyningsreisene, som danner forbindelser med andre temaer, ideer og steder, men som alltid vender tilbake for å nære det større prosjektet. Vi har alle bagasje (om den så måtte ha kommet bort under transit, eller utløst avgift for overvekt).
I en kveld med samtaler om CARGO-tematikken i Maia Urstad sin utstilling, vil kurator Clare Butcher snakke om verdien i det å vente ved bagasjebåndet, som vil eller ikke vil gi oss tilbake de dyrebare gjenstandene vi lastet om bord til å begynne med.
