Inne i kjelleren på siloen på BAS, hvor vann trenger inn fra alle kanter, leser Ina Hagen fra egne poetiske tekster akkompagnert av feltopptak; et fra oljeraffineriet på Mongstad og et fra 100-årsdagen til vannkraftverket i Åsa på Ringerike, da det som da var Norges eldste vannturbiner ble faset ut og erstattet av nye.
I Heavy, Heavy Cloud (2026) trekker hun linjer fra forbrenningen av fossilt brennstoff, via hydrokraft, til det professor i geografi, Farhana Sultana kaller den hydrososiale berøvelsen som er nødvendig for nåtidens og fremtidens datasentre, KI og digital-teknologisk opprustning. Heavy, Heavy Cloud er delvis inspirert av forskningsartikkelen "The Heavy Cloud: Hydrosocial Disposession and the Water Coloniality of AI Infrastructure”(2026) skrevet av Sultana.
Feltopptak ved Morten Norbye Halvorsen (Mongstad, 2026) og Åsmund Bøe (Åsa, 2012).
Lesningen arrangeres i forbindelse med Ina Hagens separatutstilling med Volt i Bergen, A Combustible Grammar som vises på Aldea.
A Combustible Grammar (2026) tar The Glossopteris Flora of the Belgian Congo som både historisk og materielt utgangspunkt. Den undersøker Norges koloniale fortid og nåtid i lys av forbrenningen av fossilt brensel og hvordan menneskehetens ustoppelige tørst etter kunnskap om naturen – gjennom geologiske undersøkelser, vitenskapelige eksperimenter og teknologisk utvikling – ofte har ført til utnytting, ødeleggelse og utarming.
Knyttet til filosofen Michael Marder sitt begrep om pyropolitikk og at vi i dag lever i pyrocen – ildens tidsalder– kretser utstillingen rundt en rekke metaforiske bilder, blant dem en evig flamme, et solur og vokslys som brenner i begge ender.