Nyliberal politikk er elitenes politikk, og har egentlig lite med demokrati å gjøre. Dette blir spesielt tydelig når vi sammenligner med det første – og sanne – demokratiet slik det ble skapt av grekerne i antikken. Selv om kvinner og slaver ikke var inkludert i politikk og administrasjon, var de greske bystatene enormt nyskapende innenfor en rekke områder, som administrasjon, filosofi, kunst – og krig. Foredraget tar for seg hvorvidt den radikale impulsen fra grekerne kan være en inspirasjon for oss i dag, spesielt når det gjelder politisk handling slik dette ble tenkt hos filosofene Hannah Arendt og Cornelius Castoriadis, forfatter av The Imaginary Institution of Society.
Kritiske stemmer har hevdet at den greske antikken er så forskjellig fra vår egen tid at vi ikke har noe å lære av grekerne i politiske spørsmål. Selv om det er sant at våre samfunn er mye mer komplekse og differensierte, blir det ofte hevdet at verden har «blitt mindre». I visse henseende kan man si at vi befinner oss i en situasjon som ligner på livet i de greske bystatene. For på samme måte som bystatens vel var avhengig av at hver og en deltok i det politiske livet, er det i dag selve planetens vel som avhenger av oss: ikke som private individer, men som samfunnsborgere som skaper nye politiske former.