Kunstnere har lenge konfrontert samspillet mellom autonomi og en prekær eksistens. Men nå, når disse vilkårene utvides til mer generelle arbeids- og livsvilkår i industriland, og det ikke er tegn på at de vil avta i utviklingsland, har denne spenningen blitt et utbredt sosialt fenomen. Faktisk har måten kunstnere legitimerer sin prekære tilværelse på – ved å peke på sin antatte frihet og uavhengighet – blitt en velkjent diskurs i arbeidslivet generelt, og også innen sosial reproduksjon.
Dette gjør det enda mer aktuelt å undersøke den politiske og økonomiske sammenfiltringen av de moderne ideene om autonomi og prekarisering – inkludert deres ideologiske opphav i den romantiske myten om det skapende geniet. I dagens nyliberalistiske regimer er det autonome individet i grunnleggende endring. Forholdet mellom autonomi og prekarisering er fornyet og tilspisset, og har blitt et instrument for ytterligere dominans, der hver enkelt har ansvar for seg selv.
Hvordan henger autonomi og prekarisering sammen med at større og større deler av økonomien utgjøres av spekulasjon? Finnes det muligheter for samarbeid, for utvikling av noe felles, når sosiale relasjoner gjøres om til noe økonomisk, og arbeid ikke engang anerkjennes som noe man skal betale for? Hvor kan vi finne eksempler på nye praksiser og uttrykk innen og utenfor denne prekariseringen?
Harney og Lorey vil diskutere betydningen av begreper som autonomi og frihet på bakgrunn av algoritmer, logistikk, og tematisere nye og vedvarende former for subjektivisering.