Cecilia Jonssons kunstprosjekt Mareograf er basert på Bergen kommunes risikovurdering av det kraftig forurensede havmiljøet i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann i Bergen. Denne risikovurderingen viser at havbunnen har et svært høyt innhold av tungmetall og organiske forurensninger, og ligger til grunn for kommunens omfattende tiltaks- og saneringsarbeid på sjøbunnen i fjorden.
Seminaret på Bergen offentlige bibliotek gir innblikk i kunstprosjektet, i hva sedimenter er, hvordan en kan lese sedimentsprøver fra havbunnen for å danne seg et bilde av blant annet pollen, planterester og hvilken type og mengde av miljøgifter som er lagret der og arbeidet som gjøres for å få en renere havn i Bergen.
Menneskeheten har endret jorden de siste 8000 årene, gjennom blant annet jordbruk, erosjon, og forvaltningen av vannressurser. Seminaret presenterer forskningsprosjektet HOPE ved Universitetet i Bergen som undersøker om mennesket også før dette har påvirket de store økologiske prosessene. Gjennom analyser av pollendata frem til over 12000 år tilbake i tid ser de på om mennesket allerede da har satt økologiske spor etter seg.
Sedimenter er løsmasser på sjøbunnen som består av sand, leire eller grus i tillegg til større eller mindre mengder av organisk materiale fra døde dyr og planter. Miljøgifter som slippes ut i sjøen eller i jorda og som så gradvis lekker ut i fjorden, ender ofte i disse sedimentene. Utslipp av miljøgifter kan komme fra en rekke ulike kilder, slik som industri, maling, bygningsmaterialer, bunnstoff på båter, bebyggelse, vei, dekkslitasje, avløp og regnvann.
Beregninger har vist at det er flere hundre tusen tonn med forurenset sediment i Puddefjorden, Vågen og Store Lungegårdsvann. Målingene viser at det blant annet er store mengder av kvikksølv, bly, arsen og forbudte industrikjemikalier. Risikovurderingen til kommunen viser at oppvirvling av sediment på grunn av skipstrafikk og tidevann er den dominerende spredningsmekanismen for miljøgifter i byfjorden. Miljøgiftene spres da til renere områder i fjorden og tas opp i organismer. For å stanse denne spredningen av miljøgifter fra sjøbunnen har en i Bergen valgt å dekke til den forurensede sjøbunnen, med masser av blant annet stein.
I prosjektet Mareograf har kunstneren Cecilia Jonsson brukt sedimentsprøver fra sjøbunnen i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann, og lagt det i et lag utenpå leire formet som sylindre. De ble plassert én etter én i hennes selvbygde analoge tidevannsmåler som stod på Årstadkaien ved gjennomløpet mellom indre Puddefjorden og Store Lungegårdsvann noen dager i januar i år.
Registreringen av tidevannet ble i den analoge måleren risset med en nål inn i sediment-sylinderne, som ble skiftet ut når sjøen var på det laveste, en gang om natta og en gang på ettermiddagen. De seks sylindrene med sedimenter har i etterkant blitt tørket og brent keramisk og stilles ut i en monter på Lokalhistorisk avdeling på Bergen offentlige bibliotek. Fargespektrene i de innrissede sylindrene kommer av ulike former for tungmetaller, mineraler og organiske forurensinger som er lagret i sedimentene og måten de har reagert på de høye temperaturene i den keramiske brenningen.
