Jon Benjamin Tallerås har laget tre nye verk spesielt for plassen ute ved Rådhuset i Bergen. Utstillingen består av de to relieffene Béton brut (Viksjø blues) I & II som vises i et av vinduene og en dør i rådhuset. Videoverket The Seeming Disorder vises som bakprojeksjon på et annet vindu, og alle verkene sees kun utenfra fra gaten.
I relieffene ser vi abstrakte mønstre som stammer fra en vegg i Kjølberggata i Oslo. Tallerås satte opp en uautorisert arbeidsplass på området hvor avstøpningene er tatt, og brukte dette byrommet som arbeidsplass det døgnet det tok å legge lagene med silikon som gjorde avstøpningen mulig. På denne måten laget han en kopi av veggens overflate og disse kopiene vises i form av relieffer i utstillingen. Tallerås ønsket å arkivere en tilfeldig del av byen og å prosessere denne til et kunstverk – en måte å stjele en del av byen på uten å fjerne den fra sin opprinnelige plassering.
Byen består av flater og strukturer, som hele tiden er i endring, og som skulptureres av menneskene som bor i og bruker byen. Mønstrene på fasaden i Kjølberggata kommer av klumper i mørtelen som ble brukt da fasaden ble pusset opp. Samspillet mellom murerens sirkelbevegelser og klumpene i mørtelen er utgangspunktet for de abstrakte mønstrene som har oppstått.
Relieffenes formater er hentet direkte fra døren og vinduet de vises i. Det modernistiske utrykket i relieffene speiles i rådhusbygningen, som er tegnet av Erling Viksjø, en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme. Rådhuset i Bergen er i naturbetong og viser Viksjø sin interesse for strukturer og overflater.
Videoverket The Seeming Disorder er inspirert av et utdrag fra forfatteren og aktivisten Jane Jacobs bok The Death and Life of Great American Cities. Utdraget handler om den tilsynelatende komplekse uordenen som preger det offentlige rommet: Mennesker som beveger seg i intrikate mønstre, på kryss og tvers av hverandre, mellom biler og bygninger, opp og ned av fortau, og på tvers av veier og plasser.
Filmen vises som en bakprojeksjon på et av vinduene i rådhuset, og videoens bevegelige menneskemasse gjentas i bevegelsene i det offentlige rommet som omgir rådhuset. På samme måte får lydsporet i filmen sin fordobling i møtet med lydene fra Bergen by.
