Dead ends, wrong turns,
loops, cul-de-sacs, and thorough fares;
Rule-making, rule-following,
emergence, conversation, games and cartography.
The spaces between art and life,
between art and the way it’s spoken about.
The fabric of thoughts, the logic of memory,
thinking as doing.
I et intervju i Audio Arts i 1983 spør John Cage journalisten: «Hva synes du om Wittgensteins utsagn om at skjønnhet ikke har noen mening, at det bare betyr at noe «klikker inn», med andre ord at vi liker det». Så forteller Cage om Wittgensteins forslag om å rett og slett ha en «klikker» i lomma, og på mekanisk vis lage noe vakkert, ved å klikke.
I løpet av de siste fire årene har Josh Ginsburg utforsket en slik «klikker». Han har prøvd ut ulike strategier for å samle sine private og dagligdagse møter med verden, arkivere dem og sette dem på kollisjonskurs med hverandre. Eksperimentene har ført til utvikling og bruk av et komplekst, dynamisk digitalt arkiv for tanker, notater og urealiserte ideer. Det stadig voksende personlige arkivet består av rundt 35000 digitale fragmenter – tekst, bilder, video og lyd – som Ginsburg daglig samler inn eller lager. Det tett sammenkoblede og nitidige organiserte arkivet tas i bruk som tankeverktøy og vises for publikum gjennom ulike former for performance-presentasjoner.
Ginsburg er interessert i sitt eget minnes oppbygning, og visningene hans er utformet som navigasjoner gjennom en labyrint av tanker: en strømmende bevissthets visuelle artikulasjon. Visningene gjennomføres ved hjelp av både open source og spesiallaget programvare, og er en del av et større prosjekt som bærer tittelen Performance Cinema.
