På 1960-tallet hevdet Arthur Danto at kunstverden hadde en vesentlig ontologisk funksjon som lå i å legitimere og bedømme samtidskunst.
På tross av at sosiologien senere forkastet ”kunstverden” som kritisk konsept, lever det i dag i beste velgående. Ofte forkledd som et deskriptivt begrep, brukes det fortsatt av journalister, kritikere og akademikere. Dette skyldes muligens at samtiden vår består i stor grad av nettverk, og fokus ligger på hvordan personlige og profesjonelle relasjoner etableres, tolkes og evalueres.
Men kunstverden som konsept isolerer kunstens institusjonelle og kommersielle sfærer fra dens sosiale kontekst og kritisk-intellektuelle ambisjon. Begrepet har en tendens til å hylle pseudo-persepsjoners valoriserende blikk, og den underliggende maktrelasjonen mellom fetisjerte aktører og institusjoner. Som regel har kunstverden lite med kunst å gjøre. Det er et totaliserende konsept som bør av-naturaliseres.
