Utendørs ved kunstprosjektet «Skog vil seia samfunn» vil det bli en opplesning av poeten Kristin Berget hvor hun leser dikt fra hennes seneste diktsamlinger. Etterpå blir det en presentasjon inne på Fyrrommet av økolog og biolog Hanif Kawousi.
Kawousi vil snakke om hvorfor – og hvordan – vi måler verdien av natur. Dette er spørsmål som blir stadig viktigere i lys av Naturavtalen og andre internasjonale forpliktelser Norge har. Samtidig bygges naturen ned i høyt tempo. Fra og med 2026 skal Norge rapportere naturverdier til EU gjennom et naturregnskap. Dette innebærer en oversikt over naturarealer, naturressurser, naturens tilstand og dens verdi for mennesker. Likevel står kommunene, som forvalter det meste av naturen, ofte i et spenn mellom utbygging og vern, og mangler både ressurser og kunnskap til å ta gode beslutninger på naturens vegne. Hva skal til for at vi kan verne, restaurere og leve med naturen – ikke på bekostning av den?
Skog vil seia samfunn er et flerårig prosjekt Volt har sammen med kunstneren Randi Nygård i Bergen på Kronstad like ved Høgskulen på Vestlandet. Det består av en miniskog av lokale løvtrær som er plantet i en skråning. I den går det en liten steintrapp opp til en lysning der en rund elvestein står i midten. På elvesteinen er det en organisk bronseskulptur. Lysningen er belagt med heller, og publikum kan gå opp til og rundt skulpturen. Når skogen vokser til, kan folk gå opp trappa og bli omsluttet av greiner og trær, sammen med kunstverket.
Som del av prosjektet arrangeres det en rekke offentlige arrangement om tema i prosjektet med folk fra ulike fagfelt: biologer, filosofer, kulturvitere, kunstnere med mer.
Skog vil seia samfunn er inspirert av en metode for å plante miniskoger i byrom som er utviklet av den japanske økologen og biologen Akira Miyawaki, der man planter mange lokale trearter tett i tett på små områder. Skogene fører til at lufta blir renset, de demper støy, binder mye karbon, og de tiltrekker seg mange dyr og insekt. Disse skogene, også kalt lommeskoger, er regnet for å være spesielt artsrike og livlige.
