"On a horizontal beam supporting the roof of Brecht’s study, there is a painted inscription: “The truth is concrete.” On a window ledge stands a little wooden donkey that can nod its head. Brecht has hung a little notice around its neck with the words: “I, too, must understand it”. " Walter Benjamin ”Notes from Svendborg”, 24. juli 1934.
I utstillingen (T)reason and Emotion vises Per-Oskar Leus videoessay "Crisis and Critique" fra 2012, samt en serie nye arbeider i tekstil, laget med utgangspunkt i denne filmen.
"Crisis and Critique" er bygd opp rundt lydopptak fra den tyske dramatikeren og poeten Bertolt Brechts vitnemål foran den amerikanske kongressens House Un-American Activities Committee (HUAC) i 1947. Disse HUAC-høringene hadde som formål å avdekke kommunistisk infiltrasjon i den amerikanske underholdningsbransjen, og markerte således starten på heksejakten som for alvor tok til i USA under ledelse av senator Joseph McCarthy utover 1950-tallet. I Leus iscenesettelse er lydopptakene kombinert med klipp fra filmer som på ulike vis er knyttet til Brecht, og andre viktige aktører i HUAC-prosessene under den kalde krigen.
Blant materialet Leu har benyttet for å reaktivere Brechts vitnemål, er rettssal-scenen fra Fritz Langs M (1931), som i følge Lang var direkte inspirert av Brechts musikal Tolvskillingsoperaen. En lengre animasjonssekvens i "Crisis and Critique" stammer fra Der Fuehrer's Face (opprinnelig Donald Duck in Nutzi Land) – en propagandategnefilm produsert av Walt Disney i 1943. Disney bidro i å piske opp stemningen mot venstreorienterte i Hollywood, og sto på HUAC-komitéens liste over vennligsinnede vitner under høringene i Washington.
Som en fremtredende skikkelse på den tyske venstresiden, hadde Brecht selv opplevd nazistenes innskrenkninger i kulturfeltet få år tidligere. I tillegg hadde han ved flere anledninger eksperimentert med tribunalformatet i egne teaterstykker, og var dermed godt rustet til å møte sine nye anklagere. Ved hjelp av kløkt og humor bedriver forfatteren en retorisk katt-og-mus-lek med komitéen, i deres forsøk på å "avsløre" det politiske tankegodset i Brechts verker. På denne måten er "Crisis and Critique" en slags svart komedie om sensur, ideologi, og kunstens spillerom overfor maktapparatet. Prosjektet føyer seg inn i en rekke av Leus arbeider som ser nærmere på kunstnerens rolle under perioder med store samfunnsmessige omveltninger.
Leus tittel er hentet fra Krise und Kritik - et planlagt, men urealisert venstreintellektuelt tidsskrift, unnfanget av Brecht sammen med den tyske filosofen Walter Benjamin på høyden av den store depresjonen omkring 1930. Sistnevntes ånd kan sies å være tilstede i redigeringsformen Leu har valgt, da Benjamin anså filmmontasjen som et viktig politisk redskap i sin egen tid. Leu har dessuten tatt i bruk en rekke fremmedgjøringseffekter - teknikker fra Brechts episke teaterform, utviklet for å skjerpe tilskuerens kritiske iakttagelsesevne.
