Den britiske kunstneren Phil Coy presenterer et nytt prosjekt i regi av Volt på Visningsrommet USF. En standard fraktkasse i tre, tom bortsett fra lydopptaksutstyr og et stort batteri blir hentet i kunstnerens atelier og sendt, via land og sjø til Visningsrommet USF i Bergen. Ved ankomst åpnes kassen og lyden den har spilt inn på reisen spilles av i gallerirommet. I framtiden vil verket gjenta dette forløpet for å gang på gang oppfylle sin funksjon; spille inn og spille av reisen fra ett galleri eller utstilling til den neste.
Med en delvis referanse til Robert Morris Box with the sound of it´s own making (1961) forsøker verket å forlenge den iboende elegansen som karakteriserer Morris´ originale gest og verkets uutalte angrep på kunstverkets status som autonomt objekt; til samtidens utvidede globale markedsarena (eksemplifisert av kunstmarkedet). Som for å ytterligere devaluere seg i forhold til det globale kunstmarkedet, forlater denne (i en forstand tomme) kassen London i det Frize Art Fair starter, altså samtidig som en stor del av verdens samtidskunst ankommer London i identiske kasser. Som kunstobjekt og lydverk tilbyr det tre og en halv dager lange lydopptaket en mer indirekte og antydende lesning som delvis artikuleres av tilfeldighetsfaktorene; når ser og hører betrakteren verket; ellers sagt på en annen måte: når og hvor på reisen møtes de.
Coy sine arbeider tar i bruk en rekke medier fra film, lyd, fotografi, tegning, grafikk og skulptur til tekstbaserte arbeider og generative performance. Hans praksis fortsetter kontinuerlig å tvinge tilsynelatende uforenlige materialer til å inngå i dialog med hverandre; ofte ved å revitalisere ideer som stammer fra radikale kunstpraksiser fra 1960-tallet inn språket, arkitekturen og systemene som kjennetegner dagens kultur og globaliserte marked.
