Kunstnere arbeider i grupper. Dette er et grunnleggende faktum i kunstnerisk produksjon. Kollektivt arbeid er en gitt betingelse, en realitet i et kreativt liv. Kunstnere arbeider sammen på en eller annen måte, gjennom mange ulike ordninger. Ingen av dem kan lykkes uten de andre. Kunstnergrupperinger har hjulpet dem å overleve i et kapitalistisk system som først og fremst verdsetter kunst som en merkevare, og der agenter forsøker å samle kunst så billig som mulig. Historien om kunstnersamarbeid forteller om en strøm av motstandsdyktige og beskyttende kulturelle formasjoner som beveger seg gjennom tiden. Disse kontingente praksisene omformes i takt med behovene i kunstnernes liv – og maksimerer deres muligheter til å leve billig og ha tid til å jobbe med kunst, og unngå fremmedgjørende arbeid, først i industrien og nå ofte i service- og informasjonsbransjen.
Den sosiale organiseringen av kunstnerisk produksjon blir generelt sett på som irrelevant for kunstformene. Faktisk har analysen av de ulike kunstformene dreiet seg om ulike akademiske disipliner, med formell kritikk i den ene enden og kunstsosiologi – og i økende grad kunstadministrasjon og ledelse av kreativ produksjon – i den andre. Spørsmål om kunstnerkollektiv og samarbeid går på tvers av disiplinene. Ulike varianter av samarbeid innen kunstproduksjon har forskjellige utfall, og genererer institusjoner, program og kunstverk, slik de alltid har gjort.
Arrangementet på Bergen offentlige bibliotek blir en lesning av og diskusjon rundt flere intervju med kunstnerkollektiver Shukatis har utført i forbindelse med sin kommende bok Combination Act Aesthetics.
