Vi blir fortalt at vi står midt i en klimakrise – men hvem sin krise er det? For Extinction Rebellion er reduksjon av karbondioksid i atmosfæren en global hastesak; for grønne nyliberale er krisen en tid for gründervirksomhet og økonomiske muligheter; for urfolk er den en videreføring av århundrer med vold og folkemord utført av kolonimaktene; for autoritære nasjonalister er det en migrasjonstrussel som bør løses med militære sikkerhetstiltak. Hvordan kan en gruppes krise viske ut eller styrke en annens?
Ved å reflektere rundt estetikkens aktivistiske vending både i tilknytning til klimamobilisering og den politisk ladde atmosfæren i militariserte grenseområder (fremhevet blant annet i «tåregass»-biennalen ved Whitney Museum i New York i år og protestene der), tar denne presentasjonen for seg kompleksiteten i krisepolitikk, og hvordan kriser kan føre til fremvekst av framtidig frigjøring gjennom sammenknyttede sosiale bevegelser.
