I keramikkskulpturene kunstneren Bjørn Mortensen har arbeidet med de siste årene, har han ofte returnert til det å lesse på med muligheter for funksjoner. Han har laget skulpturer som har kunnet tjene som både beholder, fuglehus, røkelsesholder, fontene, blomsterpotte og hagepeis på samme tid. Disse mangfoldige funksjonene har likevel kun markert potensialer i objektene. Med arbeidet til denne utstillingen har ambisjonen vært å kjøre alt i gang samtidig. Med tittelen Feeding Fetish hinter Mortensen både til hvordan disse arbeidene kan operere, men også til hvordan han selv har arbeidet med disse verkene, der han «mater» de med nye lag, ting og funksjoner.
Tittelen Feeding Fetish refererer også løst til den kanskje minst aktede retningen innen minimalismen, nemlig Finish Fetish. Se for deg abstrakte eller geometriske former i klare farger med en blank og glatt overflate. Visuelt fremstår disse arbeidene langt fra Mortensens skulpturer, men de deler en formal ensretting – det er arbeider som ikke bruker kontrast og negasjon for å oppnå balanse eller harmoni i tråd med «god smak». Tvert imot dytter Mortensen mer og mer av det samme inn i objektet.
Arbeidene i Feeding Fetish er utviklet ved å presse en strategi, et konsept eller en impuls til utmattelse. Mortensen forestiller seg at å møte verkene er som å forsøke å gå i dialog med en ekstrovert person som legger ut på en lang monolog. Det er ikke snakk om utveksling, men nærmest om å utmatte; det dreier seg om å både presse inn og tømme ut alt av potensiale i verket.
Tegningene i utstillingen har sitt utspring i kunstnerens nysgjerrighet for en spesifikk form for obskøne, ofte seksuelt ladede, tegneserier som ble utgitt i lokale varianter i de fleste vestlige land på 1980- og 90 tallet: Pyton i Norge og Sverige, Myrkky i Finland, men kanskje mest kjent internasjonalt (dog mindre eksplisitt enn de nordiske versjonene) MAD. Mortensen forestiller seg disse magasinene som tegn på en trang, en impuls eller noe som flyter over fra en kollektiv underbevissthet.
