Romantikk og revolusjon: kvinner i filosofihistorien

Det nittende århundret—perioden mellom den franske revolusjonen og første verdenskrig—er en spesielt rik filosofisk periode med filosofer som Kant, Hegel, Kierkegaard, Schopenhauer, Marx og Nietzsche—og tekster som for mange av oss vekker en livslang interesse for filosofi. Hvor er kvinnene i denne sammenhengen? Tradisjonell filosofihistorie har systematisk og med kun få unntak oversett bidrag fra kvinnelige filosofer. Det er på høy tid nå å vende tilbake til disse arbeidene.

I perioden mellom romantikken og første verdenskrig - bidrar kvinner til praktisk talt hvert eneste av filosofiens områder: estetikk, kunnskapsteori, etikk, moralfilosofi, naturfilosofi, feminisme og så videre. Om det likevel skulle finnes en felles orientering i disse bidragene må det være dette: en insistering på at filosofi verken kan eller bør forstå seg selv som løsrevet fra et dypere samfunnsmessig engasjement.

I dette foredraget utforskes dette samfunnsmessige engasjementet gjennom å se nærmere på arbeidene til Germaine de Staël, Hedwig Dohm og Rosa Luxemburg. Foredraget tydeliggjør både originaliteten og relevansen av deres filosofiske bidrag, men også den åpenbare kontinuiteten mellom kvinner i romantikken og senere, sosialistiske tenkere.

Kristin Gjesdal er professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia, hvor hun dekker områder som kunstfilosofi, hermeneutikk, filosofi og modern europeisk filosofi. Sammen med Dalia Nassar, har hun redigert den kommende Oxford Handbook of Women Philosophers in the Nineteenth Century og Women Philosohers in the Long Nineteenth Century: The German Tradition som utgis i norsk oversettelse denne høsten av Cappelen forlag.

Gjesdal har utgitt tre monografier og redigert og medredigert åtte bøker om temaer som skulptur, Ibsen og filosofi, tysk idealisme og hermeneutikk. Hun har nylig hatt en serie med essays om kvinnelige filosofer i Klassekampen.